(Publisert i Aftenposten, 22. mai 2022.)

Norske hus bruker mye mer strøm enn nødvendig, fordi vi er vant med lave strømpriser. Er veggene som et åpent vindu ut mot vinterkulda? Ja ja, det er bare å skru opp varmen. Det merket man knapt på regninga, fram til strømprisene i Sør-Norge begynte å stige bratt høsten 2021.

For vår familie har overgangen vært ekstra brå, fordi vi i fjor flyttet fra en energieffektiv leilighet til en enebolig hvor tiden har stått stille med tanke på strømsparing. Vi visste at utgiftene våre ville gå opp, men vi var ikke forberedt på hvor mye strøm det går med i et dårlig isolert hus og hvor dyr den skulle bli.

Vi har brukt året på små og store strømsparingstiltak. Det enkleste er gratis: Venne seg til kaldere innetemperatur og gå med litt mer klær om vinteren.

Lønnsomme tiltak

Andre tiltak koster penger. Vi har byttet ut noen av de gamle ettlagsvinduene. De andre har vi foreløpig dekket med doble plisségardiner. Vi har satt inn tidsstyrte panelovner som bare varmer opp rommene når vi er der. Stua har fått varmepumpe. Den gamle varmtvannsberederen er byttet ut. Loftsgulvet skal etterisoleres.

Flere av tiltakene er dyre. Er de verdt prisen? Én måte å vurdere lønnsomheten på er å spørre hvor mange år det tar før det betaler for seg. Loftisoleringen vil for eksempel koste 60 000 kroner. Kan dette spare oss for 400 kroner i måneden? Det er ikke utenkelig, for i mars brukte vi rundt 1400 kroner (før strømstøtte) bare på å varme opp soverommene i andre etasje, til tross for at de er skrudd av det meste av døgnet. Hvis vi klarer å spare 400 kroner, betaler vi ned investeringen på 13 år. Hvis vi bare sparer 300, tar det 17 år.

Denne utregningen tar ikke hensyn til prisen på lånefinansiering. Kanskje bør vi heller spørre hva investeringen gjør med månedsutgiftene våre. Loftisoleringen fører til at boliglånet øker med 250 kroner i måneden. Hvis vi samtidig sparer 400 kroner i strøm, går vi i pluss fra første dag. Sparer vi bare 250, går vi i null.

Energi blir knappere

Også dette regnestykket er for enkelt. Jeg har sett bort fra strømstøtten, som halverer besparelsen. Hvis strømprisen går tilbake dit den en gang var, er tiltakene uansett bortkastet.

Akkurat det skjer neppe med det første. NVE varsler høye priser ut året. Krigen i Ukraina har dessuten ført til en kursendring i europeisk energipolitikk. EU skal nå frigjøre seg fra russisk gass. Ettersom norske strømpriser delvis styres av europeiske gasspriser, peker dette mot årevis med ustabile priser.

På lengre sikt vet vi at energi vil bli knappere enn det er i dag. Verden skal fase ut nesten alle fossile energikilder i løpet av noen tiår. Energikildene vi erstatter dem med har store ulemper. For å bygge vindkraft på land, må vi grave opp populære naturområder. Solkraft krever også stor plass. De som ønsker kjernekraft, har en hard politisk kamp foran seg.

På 1900-tallet kunne vi sløse med energi. Framover vil all energiproduksjon være dyr, målt i penger men vel så mye også i naturødeleggelser og politisk motstand. Jeg tar derfor sjansen på at det lønner seg å investere i energisparing.

Tilskudd fra Enova

Det må vi betale for selv. Ingen av tiltakene vi har gjennomført på huset vårt har utløst tilskudd fra Enova. Senere vil vi kunne koble en kontroller til varmtvannsberederen som gjør at den varmer vannet på den billigste tiden av døgnet. Den vil vi kunne få støtte for. Ellers ingenting.

Det er mange andre energitiltak man kan få støtte for, så som smart strømstyring, solcelleanlegg eller oppgradering av bygningskroppen. Enova prioriterer imidlertid tiltak som ikke har funnet seg til rette i markedet ennå. For noen år siden kunne vi fått tilskudd for vår luft-til-luft varmepumpe. I dag, sier Enova, er disse så godt etablert i markedet at de ikke lenger trenger støtte.

Så er det da også rettferdig at vi selv legger ut for noe vi håper å tjene penger på. Men hva kan de som ikke har rom i boliglånet til slike tiltak gjøre, eller de som ikke eier huset de bor i? Fint lite, selv i tilfellene hvor Enova dekker en del av utgiften. Det er som kjent dyrt å være fattig. Det er ikke rettferdig at de som har minst fra før må bære den største byrden.

Dyr strømstøtte

Strømstøtten har vært en redning for mange, men gjør ingenting med det egentlige problemet. Dyrt er det også. Regjeringen regner med å bruke 20 milliarder kroner på strømstøtte i 2022 og 5 milliarder på andre strømpristiltak. Til sammenligning delte Enova ut bare 127 millioner til enøktiltak i boliger i 2021. Enovas tilskudd er en langsiktig investering. Strømstøtten er penger ut av vinduet. Hvor mye ville Norge spart i strømstøtte hvis Enova hadde brukt dobbelt så mye på boliger det siste tiåret?

Strømsløsing er dyrt, både for husstander og for felleskapet. Som invasjonen av Ukraina viser, utgjør det også en forsvarspolitisk sårbarhet. Jo mindre vi sløser med strøm her hjemme, jo mer kan vi bistå våre allierte med å frigjøre seg fra russisk gass.

Norge må derfor satse mer på energieffektivisering enn vi gjør i dag. Vi bør gi mer i tilskudd, også for tiltak som det finnes et marked for. For utleieboliger, bør vi i tillegg vurdere tvang. Siden eierne kan dytte regninga over på leietakerne, burde man kunne gjennomføre energiinspeksjoner og kreve utbedring av dårlig isolerte hus, slik vi allerede gjør med brannsikring.

Dagens ordninger er i alle tilfelle utilstrekkelige. Omstillingen går for sakte.